Innhold
- Hva er piksler?
- Hva er DPI?
- Bildestørrelse
- Resampling og interpolasjon
- Hva du kan gjøre i Photoshop
- Resampling
- Skriv ut mot digital
‘Image resolution’ er et begrep som vokser opp gjentatte ganger i den kreative industrien, men kan ofte la folk klø seg i hodet - er ikke dpi en type politimann? Hvorfor er bildet mitt på 300 dpi uskarpt? Er det ikke en spesiell knapp for å oppskalere noe bilde?
Som med ethvert emne, henter nybegynnere fragmenter av informasjon som vil hjelpe dem å forveksle seg og få ting gjort. Men mange prosjekter ble negativt påvirket av manglende forståelse av bildeoppløsningen.
Høres dette ut som deg? Denne guiden er skrevet for å løse litt forvirring rundt det vanskelige emnet med bildeoppløsning og hjelpe deg med å snakke med tillit om emnet. For bildeoppløsning gjort riktig, se vår guide til de beste utskriftsannonsene.
- Skaff deg Adobe Creative Cloud
Hva er piksler?
Bilder kan beskrives som enten vektor eller raster, avhengig av hvordan de presenterer informasjon.
Rasterbilder, noen ganger referert til som bitmap, er pikselbaserte, noe som betyr at bildet består av et rutenett med små fargede firkanter, som kommer sammen for å danne et bilde. Hver lille firkant kalles en 'piksel', og du kan observere disse hvis du zoomer langt nok inn i et hvilket som helst rasterbilde. Rasterbilder brukes til å vise komplekse bilder som har en rekke glatte gradienter og udefinerte kanter, for eksempel fotografier. Vanlige rasterfilformater er jpg, png, gif og psd.
Vektorgrafikk er basert på matematiske beregninger, som gjør at de kan skaleres opp og ned uten tap av kvalitet. Vi vil ikke diskutere disse, siden oppløsningen i stor grad er irrelevant for dem. Les vår artikkel om filformater for mer informasjon.
Hva er DPI?
Nå som du forstår hva en piksel er, kan vi gå videre til det kjedelige emnet for dpi. Dpi står for 'prikker per tomme' og brukes i utskrift for å beskrive antall prikker som er lagt ned på papir per kvadrattomme - i et bilde med en oppløsning på 10 dpi vil hver kvadratmeter bestå av ti mindre firkanter kalt piksler. Forvirrende brukes dpi ofte som de facto-industriens betegnelse på alt som har med et bestemt antall enheter per tomme å gjøre, så du kan også komme over ppi (piksler per tomme) i digitalt arbeid, spi (eksempler per tomme) for skannere eller LPI ( linjer per tomme) i utskrift, men disse er i stor grad eldre termer og ofte glemt. I denne artikkelen vil vi bruke dpi for å beskrive alt fra piksler per tomme til prikker per tomme (på samme måte som mange bruker 'font' om hverandre med 'skrifttype' - se font vs skrifttype for det tekniske ved dette argumentet) .
Bildestørrelse
På dette punktet tenker du kanskje at du har knekt det, en høyere oppløsning betyr et skarpere bilde, ikke sant? Hvis alle bildene hadde samme størrelse, kan dette være sant - men de er ikke, de kommer i alle former og størrelser. Kvaliteten på et bilde avhenger alt av forholdet mellom pikseltetthet og bildestørrelse - endre det ene og det andre endres med det.
Antall piksler i et bilde er løst, med mindre du går tilbake til kameraet og tar bildet igjen med en annen innstilling, så endring av den fysiske størrelsen på bildet vil endre antall piksler per tomme. Å øke bildestørrelsen vil resultere i en lavere dpi, noe som betyr at det er færre piksler som utgjør hver kvadratmeter, og pikslene blir større for å fylle rommet. Det resulterende bildet kan ende opp med å se blokkerende og pixellert ut.
Tenk deg å fylle en liten boks med slappe ballonger, og velte det samme antall ballonger i en større boks. Den eneste måten å fylle boksen på ville være å blåse opp ballongene, holde samme antall, men øke størrelsen. Generelt kan du gjøre et bilde mindre uten å støte på noen reelle problemer, mens økende bildestørrelse kan ha katastrofale effekter på sluttresultatet.
Her er to eksempler for å vise resultatet av endring av oppløsning og antall piksler:
Eksempel A: Øke dpi> Senker fysisk størrelse
I denne situasjonen har begge bildene samme antall piksler, men bildet til høyre har fått dpi-verdien økt fra 72 dpi til 300 dpi. Det er nå flere piksler til hver tomme, men fordi antallet piksler som utgjør bildet forblir det samme, blir bildet tvunget til å bli mindre. Pikslene som utgjør bildet blir tvunget til å bli mindre for å passe flere av dem i en tomme.
Eksempel B: Redusere antall piksler> Samme fysiske størrelse.
Her har bildet til høyre samme størrelse som bildet til venstre, men har fått redusert antall piksler. Fordi det er færre piksler for å fylle rommet, har hver piksel blitt større, og bildet har lavere dpi som et resultat (siden det er færre prikker som fyller hver tomme). Bildet blir blokkerende og pixellert.
Resampling og interpolasjon
I de forrige avsnittene antok vi at antall piksler er faste og ikke kan endres. Dette er ikke helt sant fordi ekstra piksler kan opprettes kunstig gjennom en prosess som kalles 'interpolasjon', der datamaskinen analyserer de originale pikslene og lager nye basert på hva den tror ville være der. For eksempel, hvis du hadde en blå piksel som satt ved siden av en gul piksel og ønsket å kunstig øke dpi på bildet ditt, ville datamaskinen bruke interpolering for å legge til en grønn piksel mellom de to.
Interpolering lar deg effektivt øke bildestørrelsen, mens du beholder samme dpi, og dermed unngå eventuelle pixeleringsproblemer. Dette kan høres ut som den perfekte løsningen i teorien, men det er urimelig å forvente at en datamaskin produserer en perfekt nøyaktig estimering av de manglende pikslene, og denne prosessen bør brukes sparsomt.
Eksempel C: Høyere pikselmål (interpolert)> Samme fysiske størrelse> Høyere DPI
Bildet til venstre har en oppløsning på 72 dpi bilde, mens bildet til høyre er kunstig hevet til 300 dpi ved hjelp av interpolering, ved hjelp av informasjonen fra bildet til venstre. Selv om det kan se bedre ut, kan de falske detaljene ikke sammenlignes med det ekte 300dpi-bildet.
Hva du kan gjøre i Photoshop
I Photoshop er det to dialogbokser av særlig relevans når du diskuterer oppløsning og bildestørrelse: Bilde> Lerretstørrelse og Bilde> Bildestørrelse. Canvas Size brukes til å endre den absolutte størrelsen på lerretet og endrer ikke bildet (annet enn å beskjære det), mens Image Size-boksen er nøkkelen til å kontrollere oppløsningen og bildedimensjonene.
Bildestørrelsesboksen [EN] reduserer alt vi har snakket om til tre nøkkeltall: Bredde, Høyde og Oppløsning [C]. Hver av disse alternativene er iboende knyttet, så endring av en vil endre de andre proporsjonalt. Når du justerer et hvilket som helst tall, gjør du i hovedsak hver enkelt piksel større og mindre. Filstørrelsen er gitt øverst [B], som er nyttig når du prøver å redusere bildet under et bestemt tall.
I virkeligheten lar dette deg stille inn ønsket oppløsning, og programvaren viser deg automatisk den nye bredden og høyden i den oppløsningen. Dette er nyttig når du vil beregne den maksimale størrelsen du kan bruke et bilde på (du kan velge hvilken måleenhet du vil se målingene i).
Resampling
Resampling endrer pixeldimensjonene ved hjelp av interpolering ved å legge til eller slette piksler. Du kan slå dette av og på ved å bruke avkrysningsruten nederst i Bildestørrelse-boksen [E]. Når Resampling er slått på, kan du angi en ny oppløsning uten at bildestørrelsen endres (eller omvendt), og Photoshop fyller ut de manglende pikslene. Begrens proporsjoner [D] vil bety at bredden og høyden forblir i et fast forhold, noe som fjerner risikoen for å klemme eller forvride bildet.
Det finnes forskjellige metoder for sampling i rullegardinmenyen [F]ved siden av avkrysningsruten. Hvis du er usikker på hva som er riktig for deg, er Automatic et godt alternativ. To er tydelig merket for reduksjon og utvidelse; Bicubic Sharper og Bicubic Smoother. Nærmeste nabo er den eneste som ikke bruker interpolasjon, så den bør bare brukes på piksel-perfekte bilder, for eksempel bilder i lav oppløsning eller pikselkunst, der du ikke vil at detaljene skal bli flekkete.
Resampling bør som regel unngås der det er mulig, siden du kan miste klarhet og skarphet i bildet. Du kan fortsatt bruke Angre, men det kan være nyttig å beholde en kopi av originalbildet, i tilfelle du ved et uhell lagrer en lavoppløsningsversjon og mister alle detaljene.
Skriv ut mot digital
Når du sender en grafikk for utskrift, anbefales det å bruke en oppløsning på 300 dpi, men avhengig av kvaliteten på bildet og størrelsen du skriver ut på, kan du ofte komme unna med å bruke lavere dpi. Et fotografisk A3-bilde kan se bra ut med en oppløsning på 150 dpi.
Når det gjelder digital, er folk ofte under inntrykk av at oppløsningen skal settes til 72 dpi, men dette er bare en eldre verdi, og det er bildedimensjoner som er viktigere, fordi du monterer et rutenett av piksler (bildet ditt) i et rutenett av piksler (skjermen). Et 500px x 500px-bilde vil alltid være 500px x 500px, uansett hvilken piksel tetthet er.
